Den største nyheten er at arbeidsgivere blir pliktige til å rapportere fordeler ansatte mottar fra forretningsforbindelser.
I det reviderte nasjonalbudsjettet foreslås det endringer på disse skatte- og avgiftssakene:
Skattlegging og opplysningsplikt for naturalytelser
Dokumentasjonskrav for redusert kildeskatt på utbytte til utenlandske aksjonærer
Enklere regler for utenlandske arbeidstakere
Endring i overgangsregelen for aksjesparekonto
Gevinst og tap ved gavesalg av aksjer mv
Fritak for avgift for driftsmidler til reindriftsnæringen
Fritak for merverdiavgift for elektroniske nyheter
Justering av mva ved kommunesammenslåing og -deling
Redusert alkoholavgift for små bryggerier
Engangsavgift, ny kjøresyklus og ladbare hybridbiler
Vegbruksavgift på naturgass
Overføring av oppgaver fra Skatteklagenemnda til Skattedirektoratet
Land for land-rapportering mellom skattemyndigheter
Vi vil nedenfor oppsummere det vi anser som de mest relevante forslagene relatert til opplysningsplikt.
Som du vil se handler mange av endringsforslagene om naturalytelser, og noen av forslagene må kunne karakteriseres som kontroversielle. Dersom du har interesse av å lese Regnskap Norges og andre høringsinstansers meninger om forslagene, finner du høringssvarene her.
SKATTLEGGING OG OPPLYSNINGSPLIKT FOR RABATTER, BONUSER, ARRANGEMENTER OG ANDRE FORDELER OPPNÅDD HOS TREDJEPARTER
Regjeringen foreslår å stramme inn skatteplikten på ytelser som ansatte får hos arbeidsgiver sine forretningsforbindelser.
Finansdepartementet mener det er prinsipielt riktig å anse ytelser som mottas som følge av et arbeidsforhold, som mottatt fra arbeidsgiveren. Dette begrunnes med at arbeidsgiveren er den som har den direkte fordelen av den ansattes arbeidsinnsats, og dermed nyter godt av økt innsats, motivasjon mv. som følger av ytelsene.
Det samme gjelder etter departementet sin vurdering også av praktiske grunner. Departementet mener det er så nær sammenheng mellom pliktene til å gi opplysninger om lønn, foreta forskuddstrekk og betale arbeidsgiveravgift, at det bør ligge på samme subjekt. Dette gjelder også der ytelsene kommer fra tredjepart.
Departementet mener videre at arbeidsgivere bør vurdere å innta i arbeidsreglement plikt for ansatte å gi beskjed til arbeidsgiver om ytelser som er tatt imot gjennom arbeidsforholdet. Arbeidsgiver kan også bestemme at ansatte ikke skal ta imot gaver, delta på arrangement eller bli med på reiser av privat karakter med forretningsforbindelser. Det samme gjelder bruk av bonus opparbeidet gjennom arbeidsforholdet til privat bruk, jf eksempelvis bruk av flybonus.
I tilfeller hvor tredjeparten ikke bidrar med nødvendige opplysninger, bør arbeidsgiver overfor skatteetaten kunne vise til at arbeidsgiver og den ansatte har fastsatt verdien av ytelsen basert på de opplysningene disse har. Her skal det med andre ord brukes skjønn som dokumenteres etter beste evne.
Basert på dette skal arbeidsgivere, dersom departementets forslag vinner frem på Stortinget, vurdere skatteplikt på ytelsen og foreta verdsettelse og tidfesting av ytelsen. Dernest skal ytelsen rapporteres via a-melding til rett tid, som i denne sammenheng blir innen to måneder etter at ytelsen ble mottatt. Pliktene omfatter også forskuddstrekk og betaling av arbeidsgiveravgift.
Det foreslås at endringene skal få virkning fra 2019.
VERDSETTELSE AV NATURALYTELSER
Hovedregelen for verdsettelse av naturalytelser er omsetningsverdi. Departementet foreslår å presisere at som omsetningsverdi regnes den prisen som er allment tilgjengelig for forbrukere i privatmarkedet. Det kan ved verdsettelsen tas hensyn til rabatter og tilbudspriser, dersom disse er allment tilgjengelige for forbrukere for øvrig.
Dette innebærer at det ikke lenger blir mulig for arbeidsgivere å bruke egen utsalgspris, dersom arbeidsgiver ikke selger produktene i privatmarkedet selv. Dette vil typisk ramme arbeidsgivere som selv er produsent eller er et engrosledd med omsetning til kunder som betjener privatmarkedet.
Det blir også slutt på å verdsette varer og tjenester som er innkjøpt spesielt til de ansatte, til arbeidsgivers anskaffelsesverdi.
Formålet med endringene er å gjøre reglene enklere og å oppnå lik verdsettelse.
Det foreslås at endringene skal få virkning fra 2019.
SKATTEFRITAKET FOR RIMELIGE PERSONALRABATTER
Skattefritaket for rimelige personalrabatter skal klargjøres. Som nevnt over er det omsetningsverdien i sluttbrukermarkedet som det skal tas utgangspunkt i. Skattefrie rabatter skal etter forslaget med virkning fra 2019 ikke kunne overstige 50 prosent av prisen på den enkelte vare eller tjeneste. Samtidig innføres en øvre beløpsgrense.
Det er et krav at varen eller tjenesten selges av arbeidsgiver. Departementet vil åpne for at skattefritaket også vil omfatte kjøp av varer og tjenester som blir omsatt innad i samme konsern.
Det vil bli fastsatt et årlig skattefritt beløp. Beløpsgrensen for 2019 vil bli gjort kjent ved fremleggelse av statsbudsjettet for 2019.
SKATTEFRITAKET FOR ENKELTE GAVER I ARBEIDSFORHOLD
På området gaver i arbeidsforhold skjer det en del endringer. Regjeringen foreslår følgende:
Gave ved oppnådd tjenestetid reduseres fra 25 år til 20 år. Beløpsgrensen på kr 8000 beholdes, mens beløpsgrensen for gullklokke med inskripsjon på kr 12000 fjernes.
Beløpsgrensen for jubileums- og oppmerksomhetsgaver øker fra kr 3000 til kr 4000 i året. Dette gjelder gaver til ansatte som gifter seg eller fyller 50 år og deretter ved runde år, når mottaker slutter etter minst ti år i bedriften eller går av med pensjon, og når bedriften har bestått i 25 år eller i et tall delelig med 25.
Den årlige beløpsgrensen for andre gaver (julegave mv) på kr 1000 beholdes.
Beløpsgrensene gjelder samlet for gaver fra arbeidsgiver og fra tredjeparter.
Skattefritak for oppmerksomhetsgaver av bagatellmessig verdi videreføres. Dette gjelder typisk blomster og rimelig vinflaske, og gjelder både fra arbeidsgiver og tredjeparter.
Skattefritaket på kr 2500 som premie for fremleggelse av forbedringsforslag oppheves. Her er det klar tale fra departementet, som sier at dette må arbeidsgiver i dagens samfunn kunne forvente av de tilsatte uten skattefri belønning.
Det foreslås at endringene skal få virkning fra 2019.
SKATTEFRITAKET FOR OVERTIDSMAT
Ordningen med overtidsmat foreslås endret, slik at det blir innført skattefritak for et måltid for ansatte som arbeider minst 10 timer sammenhengende. Måltidet kan spises før den ansatte har arbeidet 10 timer.
Forslaget innebærer at dagens ordning med skattefritt måltid ved sammenhengende fravær fra hjemmet på mer enn 12 timer opphører.
Dagens beløpsgrense på kr 200 vil bli vurdert som ledd i statsbudsjettet 2019, etter innspill fra PWC, Skattebetalerforeningen, Virke og Regnskap Norge.
Reglene vil gjelde uavhengig av om arbeidsgiver eller den ansatte kjøper måltidet.
Det blir ikke lenger mulig å utbetale ikke-legitimerte matpenger ved overtid skattefritt. Fradragsretten for arbeidstakere ved lange fravær vil etter hva vi forstår også bortfalle.
Det foreslås at endringene skal få virkning fra 2019.
SKATTEFRITAKET FOR FRI AVIS
Ansatte som har såkalt tjenstlig behov for en eller flere aviser eller nyhetstjenester på grunn av sitt arbeid, skal kunne få dette dekket av sin arbeidsgiver. Det skal være lav terskel for hva som er tjenstlig behov, men det må være relevant å holde seg oppdatert på nyhetsbildet eller den eller de avisene eller nyhetstjenestene arbeidsgiver dekker.
Vilkåret om at den ansatte må ha et eget abonnement selv oppheves.
Begrepet nyhetstjeneste skal behandles på samme måte som i merverdiavgiftsloven, jf merverdiavgiftsforskriften § 6-2-1.
Også her foreslås endringene å tre i kraft fra 2019.
SKATTEFRITAK FOR MATKUPONGER
Gjeldende ordning med skattefritak for matkuponger foreslås opphevet med virkning fra 2019.
ARBEIDSGIVERFINANSIERING AV BARNEHAGEPLASS
Regjeringen foreslår at ordningen med skattefritak for arbeidsgiverfinansiert barnehageplass oppheves, også dette med virkning fra 2019.
Bedriftsbarnehager kan etter dette videreføres ved at ansatte betaler Stortingets maksimalpris og eventuelt tillegg for mat og aktiviteter.
ENDRING I OVERGANGSREGELEN FOR AKSJESPAREKONTO
Med virkning fra 26. april 2018 skal aksjer med negativ inngangsverdi som overføres aksjesparekonto, bli skattlagt umiddelbart for den negative inngangsverdien.
Aksjonærens inngangsverdi på aksjesparekontoen vil dermed bli satt til kr 0.
GEVINST OG SALG VED GAVESALG AV AKSJER
Ved gavesalg av aksjer og andeler blir gevinst/tap hos giver beregnet ut ifra differansen mellom kostpris og faktisk salgssum. Mottaker skal som utgangspunkt få samme inngangsverdi som giver, men korrigert for gevinst/tap hos giver. Da reglene om dette ble innført ble løsningen ved en inkurie feil, slik at inngangsverdien hos mottaker skulle bli korrigert for oppjustert gevinst/tap.
Med virkning fra 2018 endres skatteloven § 10-33 tredje ledd slik at det er gevinst eller tap uten denne oppjusteringen som skal legges til eller trekkes fra inngangsverdien hos mottaker.
FRITAK FOR AVGIFT FOR DRIFTSMIDLER TIL REINDRIFTSNÆRINGEN
I forbindelse med statsbudsjettet for 2018 ble det vedtatt å innføre fritak for engangsavgift for motorsykler og snøskuter som skal benyttes i reindriftsnæring. Her gjenstår en del avklaringer før tilhørende forskrift kan vedtas.
OVERFØRING AV OPPGAVER FRA SKATTEKLAGENEMNDA TIL SKATTEDIREKTORATET
Skatteklagenemnda har bygd opp betydelige restanser av ubehandlede klagesaker siden oppstarten 1. juli 2016. For å motvirke lang saksbehandlingstid foreslår departementet å overføre en del av saksbehandlingen tilbake til skatteetaten. Dette gjelder klage på vedtak vedrørende:
Tvangsmulkt og overtredelsesgebyr etter a-opplysningsloven
Fastsetting av skatt, mva og arbeidsgiveravgift når skatteeffekten er under 25 000. Nemnda skal likevel behandle saker av prinsipiell interesse.
Skattebegrensning på grunn av liten skatteevne.
Regnskap Norge har vært kritiske til de to førstnevnte, men vært initiativtaker til sistnevnte. Se vårt høringssvar.
NY ORDNING FOR SKATTLEGGING AV UTENLANDSKE ARBEIDSTAKERE
Det foreslås at utenlandske arbeidstakere med kortvarig opphold i Norge skal kunne velge mellom to beskatningsordninger.
Forslaget går ut på at lønnsinntekter kan skattlegges etter en bruttometode med fast sats. Satsen foreslås for 2019 å bli 25 prosent. Det gis ingen fradrag i inntekt eller skatt. For de som velger denne løsningen blir det ikke plikt til å levere skattemelding.
Dagens standardfradrag for denne gruppen skattepliktige oppheves. Dette gjelder likevel ikke sokkelarbeidere og sjøfolk, som ikke vil inngå i den nye ordningen.
Skattytere som har en årlig inntekt over trinn 3 i trinnskatten får ikke bli med i den nye ordningen. Disse vil i stedet måtte følge det ordinære regelverket for skattlegging. I 2018 utgjør grensen til trinn 4 i trinnskatten kr 962 050.
Den nye ordningen skal være frivillig, noe som innebærer at skattyterne kan velge mellom bruttobeskatningsmetoden og ordinære skattleggingsregler.
DOKUMENTASJONSKRAV FOR REDUSERT KILDESKATT PÅ UTBYTTE TIL UTENLANDSKE AKSJONÆRER
Utenlandske aksjonærer som mottar aksjeutbytte fra norske selskaper skal som hovedregel betale 25 prosent kildeskatt på utbyttet, jf skatteloven § 10-13. Det er selskapet som skal trekke og innberette skatten.
I skatteavtale kan det være regulert at kildeskatten kan settes til lavere skattesats. I tillegg omfattes noen av fritaksreglene etter fritaksmetoden, jf skatteloven § 2-38. Det er vedtatt endringer i dokumentasjonskravene tilknyttet disse ordningene, men det viser seg nødvendig å gjøre endringer i dette regelverket. Endringene skal ut på høring i løpet av sommeren
16.05.18
Skrevet av Knut Høylie, Regnskap Norge